Forskjell mellom versjoner av «Starte hackerspace/makerspace»

Fra Bitraf
Hopp til navigering Hopp til søk
(Hold det trygt)
m (lagt til kategori Hackerspaces)
Linje 75: Linje 75:
  
 
Vi har ikke noen smart løsning på dette enda, men et regelmessig vedlikeholdskurs kan løse mye. Ved å dele med flest mulig hvordan man vedlikeholder maskiner og fikser de vanligste problemene vil flest mulig kunne hjelpe til når noe er galt. Et slikt kurs er perfekt for å overføre muntlig kultur også.
 
Vi har ikke noen smart løsning på dette enda, men et regelmessig vedlikeholdskurs kan løse mye. Ved å dele med flest mulig hvordan man vedlikeholder maskiner og fikser de vanligste problemene vil flest mulig kunne hjelpe til når noe er galt. Et slikt kurs er perfekt for å overføre muntlig kultur også.
 +
 +
[[Category:Hackerspaces]]

Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 12:38

Hvordan starte

Det er mange veier til et makerspace og alle kan fungere. Vi startet som en vennegjeng, noe som er typisk for hackerspaces og makerspaces. Morten Hustveit hadde lyst på et hackerspace. Han la ut penger for et lokale det første året og startet foreningen Bitraf. Han hanket inn gamle venner og venners venner fra PING (på UiO) som de første medlemmene. Med utgangspunkt i denne gjengen har vi vokst sakte, men sikkert. Vi har faktisk nesten klart å doble antallet medlemmer fra år til år og det er mange grunner til dette.

Crowdfunding er en annen fin måte å starte på. MESH Makers, Hackheimog Stockholm Makerspacehar brukt dette med hell. MESH Makers forsvant jo raskt, men gjengene i Trondheim og Stockholm vokser stadig. Crowdfunding er perfekt for å få inn penger til enkelt-ting som en laserkutter, 3D printer eller CNC, men det fungerer ikke for langsiktig finansiering.

Det viktigste er å ha en kjerne på 3-4 personer som stiller opp når folk lurer på noe og som viser og fordeler ansvar. Dugnader er viktig. Dette forbedrer lokalene/utstyret, men det er også en flott måte å få med nye medlemmer. Annonsér det som en fin måte å bli kjent med folk, så kommer også de som har lurt på å bli med. Når Bitraf flyttet tvers over Youngstorget var vi mer enn 30 som deltok. Selv for ting som er annonsert på kort varsel kommer det nå gjerne 5-10 stk og hjelper til.

Men: det er lett å starte. Å holde det gående er det som er vanskelig.

Finansiering

Det er vanskelig å finne riktig pris på et medlemskap. Jeg tror vi var heldige da vi valgte våre. Priser man det for høyt, får man ikke tak i de riktige medlemmene. Med dette mener jeg de som er villige til å ta eierskap og som får deg til å vokse. Priser man seg for lavt, føler ikke medlemmene ansvar. Det at du betaler for noe gir en verdi i seg selv.

Man kan alltids søke om penger, men veldig få vil gi penger til drift. Hvis man mot formodning får penger til drift, så blir man veldig sårbar - fordi hele organisasjonen kan falle sammen om du mister den. Vi har derfor unngått å søke om driftsstøtte, selv om det kunne være nyttig. Det er viktigere å kunne bestemme i eget hus enn å få sponset ansatte.

Bitraf ventet lenge med å søke penger noe sted for vi mistenkte at byråkrati ville spise opp pengene. Vi fikk støtte fra Sparebankstiftelsen på første forsøk, men glemte å tenke på at 20% av støtten forsvinner i MVA. 300k i støtte ble derfor 240k i nytt utstyr, så husk å ta med dette i søknader. Den gode nyheten er at vi kanskje kan få momsrefusjon, men denne kommer i så fall mye senere.

Allerede fra dag 1 tilbød vi 4 typer medlemskap:

student/arbeidsledig (300/mnd) vanlig medlem (500/mnd) kontormedlem (2200/mnd + MVA) sponsormedlem (variabelt, men koblet mot fleksible medlemskap)

Det som virkelig har vært GULL for Bitraf har vært å tilby kontormedlemskap. I de 6 årene vi har eksistert har det aldri vært vanskelig å fylle opp kontorplasser og vi har vanligvis en liste på 4-5 som venter på plass. Folk som har kontorplass bruker disse til forskjellige tider slik at det nesten ikke er noen tid på døgnet der det ikke er folk i lokalene. Dette betyr også at det alltid er noen som kan ta imot besøkende (om man har tid) - og det igjen medfører flere besøkende.

Hvordan tiltrekke nye medlemmer

Det beste trikset er å tilby gratis workshops/kurs. Dette får folk inn i huset og gir deg en mulighet til å vise frem stedet og miljøet.

En annen viktig ting er å ha faste arrangementer der folk kan stikke innom når de har tid. På Bitraf har vi for eksempel Byggekveld hver torsdag fra klokka 18. Det er viktig at arrangementet aldri flyttes i tid, men er samme sted og tidspunkt hver uke (eller måned). Når noe er fast kan folk putte det i kalenderen sin. Hvis det flytter seg eller endres, vil folk gi opp å klare og treffe riktig tidspunkt. For at dette skal fungere må det alltid være noen tilstede som tar ansvaret for å ta imot potensielt nye medlemmer.

Til å begynne med var vi flinke til å arrangere “Åpen kveld” der folk som var nysgjerrige kunne komme på besøk og få en introduksjon til miljøet. Disse kveldene samlet vi en del morsomme prosjekter i lokalene slik at besøkende ble inspirert av hva de så.

Etter hvert har vi nå “Åpen kveld” nesten hver eneste Byggekveld. Denne dagen er det alltid folk som jobber på egne prosjekter så det er en bra dag for nysgjerrige å komme på besøk. Til å begynne med oppfordret vi folk derfor til å stikke innom på Byggekvelden. En eller annen som var i lokalene tok seg bare tid til å vise folk rundt og forklare hvordan ting fungerer. Ettersom årene har gått er det blitt mange som kommer innom, så nå annonserer vi egne omvisninger via Meetup-siden vår.

Det er ikke uvesentlig hvordan du annonserer arrangementer. Hvis du legger det på Facebook, er det umulig å vite hvor mange som EGENTLIG kommer. Jeg har vært på arrangementer der 2000 meldte seg på, men bare 50 møtte opp. I tillegg er Facebook en plattform som tiltrekker seg bare bestemte deler av befolkningen (høy alder). I enkelte IT-miljøer (som vårt) er det mange som gjør et poeng ut av å ikke være på Facebook. På grunn av dette valgte vi Meetup som løsning for å annonsere arrangementer. Meetup lar en i stor grad velge hvor mye informasjon man vil ha, så det er lett å justere mengden “spam” man får. En annen fordel er at Meetup er en kjent plattform i mange land, så vi får stadig besøk fra utlandet.

Mange blir tiltrukket på grunn av utstyr, så det kan være nyttig å tenke på et makerspace som et tivoli. Om man har en sånn “snurrekarusell” med pene trehester så er jo det koselig, men det er kanskje ikke nok for å tiltrekke seg nye mennesker. Jo flere “attraksjoner” man har som folk flest ikke typisk har hjemme, jo lettere blir det å tiltrekke seg mennesker. Kjøp gjerne en symaskin, men om du kjøper en broderingsmaskin eller en overlock-symaskin så er det mye mer attraktivt fordi det er noe som de fleste ikke har hjemme.

Aktivitet skaper aktivitet, så det viktigste er at medlemmer ser at ting skjer. Meetup-siden vår er en felles kalender og alt som arrangeres på Bitraf skal stå der. På den måten er det enkelt å se om det pågår workshops eller lignende en kveld man skal innom.

Holde ting gående

Deling av kunnskap og ansvar er nøkkelen til å holde på medlemmer. En av medlemsfordelene er at du kan arrangere ting på Bitraf. Hvis noen viser interesse for å arrangere noe, så oppfordrer vi dem til å gjøre dette.

Vi gir dem tilgang til å publisere på Meetup-sidene og vi tipser dem om nyttige småting som å sende ut en melding til de påmeldte et par dager før med info som:

Husk å melde deg av om du ikke kan komme slik at de som evt. står på liste får plass Om de må ha med seg datamaskin eller annet utstyr

Slike mail blir alltid oppfattet som positivt og Meetup lar deg sende ting til bare de som er påmeldte, på venteliste og lignende.

Gjørokrati er viktig og det virker! DoOcracy er forklart i detalj her: https://communitywiki.org/wiki/DoOcracy men kort sagt så betyr det at “De som gjør noe bestemmer noe”. Det vanligste problemet i alle organisasjoner er ikke at noen gjør for mye. Det er at ingen gjør noe. Ved å ha en regel som sier at “alle kan ta tak i ting og gjøre noe med det om de har lyst” så slipper man en annen ting - alle de deprimerende meldingene fra folk som maser om at ting ikke er som de burde være. Til disse sier vi bare “Slutt å sutre, gjør noe med det.” og så kan de enten gjøre noe eller tie stille. Hvis de ikke gjør noe så var det kanskje ikke så viktig i utgangspunktet?

Vær ivrig etter å ta ansvar, men vær villig til å dele det eller gi det bort hvis andre viser interesse. Folk som blir gitt ansvar vokser og det er bra for hele organisasjonen. Hvis en oppgave er tidkrevende -. finn måter å automatisere på, eller del oppgavene mellom flere.

Pass på å lage noen rene sosiale arrangementer innimellom. Filmkveld med pizza er en utrolig enkel sak å arrangere, men det medfører masse småprat og utløser gjerne lyst til å skape ting eller forbedre noe. At du kjenner folk på mer enn ett enkelt felt fungerer som lim for organisasjoner.

Screen Shot 2018-04-13 at 20.38.47.png

Medlemsutvikling 2015-2018 (viser bare Stripe-betaling). Når vi startet i 2012 brukte vi manuelt utsendte giroer. Når vi hadde over 100 medlemmer ble denne jobben for mye for vår kasserer (som tross alt jobber frivillig), så vi gikk over til å bruke Stripe som betalingsmåte. Stripe lar oss automatisk trekke medlemskapet fra VISA-kort som medlemmene selv administrerer. De kan slå av og på medlemskapet som de vil, helt uten bindingstid.

Fun fact: hver gang grafen flater ut hadde vi bare faste kvelder og ingen workshops. Aktivitet er viktig!

Hold det trygt

Bitraf er en ideell forening uten ansatte. Vi har forsikring som dekker utstyret vårt, men vi kan ikke forsikre medlemmene våre. Vi forsøkte dette, men forsikringsselskapet vårt sa at alle medlemmene våre må ha sin egen gyldige forsikring.

Dette medførte at vi laget en regel om at man må være 18 år for å være på Bitraf. Ungdom og barn er selvsagt velkomne, men de må ha med en voksen, siden vi ikke har noen ansatt for å passe på folk. En bivirkning av dette var at lokalene ble ryddigere siden ungdom som aldri har bodd hjemmefra har et noe avslappet forhold til å rydde…

Vi har også en kultur for å si ifra om noen gjør noe galt eller ikke bruker sikkerhets-utstyr. Hvis noen virker usikker på bruken av et verktøy er det mye bedre å spørre om det går bra eller om vedkommende trenger hjelp. Hvis noen dytter materialer inn i en sirkelsag med hendene i stedet for å bruke en skyve-pinne, så er det ikke bare greit men også viktig at man sier ifra. Ved å ha en kultur for å hjelpe hverandre unngår vi uhell.

Et makerspace med heltidsansatte eller som drives av noe annet enn en ideell organisasjon vil antakeligvis ha andre krav til forsikring, så sjekk hva som gjelder for deg/dere.

Vårt største problem: Kultur

Siden vi ikke har noen ansatte er vi avhengige av at alle rydder opp etter seg. Vi klarte oss bra opp til rundt 100 mennesker. Alle som kom inn som nye fikk opplæring av mer erfarne medlemmer slik at alle visste at all vask og søppeltømming utover 1 dag i uken må vi gjøre selv.

Alle steder har ting som må gjøres. Hvis alle vet hva som skal gjøres, blir det gjort. Med en gang du ikke klarer å fortelle alle alt, vil noen ting ikke bli gjort. Dette blir sakte verre og det bygger seg opp over tid.

Vi har ikke noen smart løsning på dette enda, men et regelmessig vedlikeholdskurs kan løse mye. Ved å dele med flest mulig hvordan man vedlikeholder maskiner og fikser de vanligste problemene vil flest mulig kunne hjelpe til når noe er galt. Et slikt kurs er perfekt for å overføre muntlig kultur også.