Forskjell mellom versjoner av «Lasergravering av bilder på tre»
(→Forarbeid av bildene) |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Ved gravering av bilder, husk å teste gravering på vertikalt og horisontalt med/mot veden. Hva som passer for ditt prosjekt, er opp til deg, men det er ganske markante forskjeller vi snakker om her. Hvordan det blir å legge brenninga diagonalt mot veden, aner jeg ikke, men er nok verdt et forsøk. | Ved gravering av bilder, husk å teste gravering på vertikalt og horisontalt med/mot veden. Hva som passer for ditt prosjekt, er opp til deg, men det er ganske markante forskjeller vi snakker om her. Hvordan det blir å legge brenninga diagonalt mot veden, aner jeg ikke, men er nok verdt et forsøk. | ||
| − | Diverse youtube-videoer har vist at ved å sette inn treverket med ei saltoppløsning, så kan man få høyere kontrast. @Limnoan trylla fram ei lita flaske med 1:10-oppløsning av boraks og vann og jeg trylla fram mi egen tilsvarende løsning av natriumbikarbonat og vann, også 1:10. Sistnevnte stoff er også kalt natron og boksen står ved saltet på kjøkkenet i tilfelle noen får julebakstiveren over seg eller lage mer til laserbruk. Min konklusjon er at begge virker ved å endre brennpunkt til noe lavere (hvor mye? aner ikke!) og at når det brennes, blir det kølsvart. Dette gir en markant økning i kontrasten, men tar også med seg det du ellers ville hatt i grå- eller bruntoner. | + | Diverse youtube-videoer har vist at ved å sette inn treverket med ei saltoppløsning, så kan man få høyere kontrast. @Limnoan trylla fram ei lita flaske med 1:10-oppløsning av boraks og vann og jeg trylla fram mi egen tilsvarende løsning av natriumbikarbonat og vann, også 1:10. Sistnevnte stoff er også kalt natron og boksen står ved saltet på kjøkkenet i tilfelle noen får julebakstiveren over seg eller lage mer til laserbruk. Min konklusjon er at begge virker ved å endre brennpunkt til noe lavere (hvor mye? aner ikke!) og at når det brennes, blir det kølsvart. Dette gir en markant økning i kontrasten, men tar også med seg det du ellers ville hatt i grå- eller bruntoner. Tidligere ble dette kalt litografisk trykk og man hadde egne filmtyper for dette (lith-film), typisk for avfotografering av dokumenter eller for effektens skyld (ble vel brukt endel i søtti- og åttitallets rockefoto og sånt). I dag gjøres dette digitalt. Og igjen, det er gråtonene mesteparten av informasjonen ligger, så skal du ha med noe i mellomlandet, må du i tilfelle bruke en annen rasterteknikk enn den jeg valgte her. Mer om dette i konklusjonen. |
Jeg brukte disse løsningene med en liten svamp for å påføre noen finérbiter jeg på forhånd hadde skåret av til test og venta en liten time til det tørka. Tørketida for bikarbonatløsninga var vesentlig lenger enn den til boraksen, men det kan være jeg ikke fikk løst opp bikarbonatet helt. Vi fikk vel inn en magnetblander på biolabben i dag (2022-10-08), så det blir nok vei i vellinga neste gang. | Jeg brukte disse løsningene med en liten svamp for å påføre noen finérbiter jeg på forhånd hadde skåret av til test og venta en liten time til det tørka. Tørketida for bikarbonatløsninga var vesentlig lenger enn den til boraksen, men det kan være jeg ikke fikk løst opp bikarbonatet helt. Vi fikk vel inn en magnetblander på biolabben i dag (2022-10-08), så det blir nok vei i vellinga neste gang. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
=== Midlertidig konklusjon om saltoppløsning === | === Midlertidig konklusjon om saltoppløsning === | ||
Etter hva jeg kan se, vil saltoppløsning og da primært den fra '''boraks''', hjelpe til å gi en kontrast og en svarthet i brenninga du ellers bare kan drømme om. Du vil imidlertid ikke få noen gråskala å ta av - det blir svart eller trehvitt. Her vil det nok være på sin plass å si at jeg kun testa '''Jarvis'''-metoden for å klargjøre bildet til lasring på tre. Andre metoder som '''halftone''' eller '''newsprint''' kan nok bli bedre, men det har jeg ikke testa her. | Etter hva jeg kan se, vil saltoppløsning og da primært den fra '''boraks''', hjelpe til å gi en kontrast og en svarthet i brenninga du ellers bare kan drømme om. Du vil imidlertid ikke få noen gråskala å ta av - det blir svart eller trehvitt. Her vil det nok være på sin plass å si at jeg kun testa '''Jarvis'''-metoden for å klargjøre bildet til lasring på tre. Andre metoder som '''halftone''' eller '''newsprint''' kan nok bli bedre, men det har jeg ikke testa her. | ||
| + | |||
| + | Ved gravering uten saltoppløsning, vil det både skje endringer i farge '''og''' i fysisk høyde. Jo mer som brennes bort, jo mørkere blir det, men samtidig forsvinner mer av treverket. Dette gjør at i eksempelbildene over, framstår '''"bt"''' i rundt 1mm over den mørke bakgrunnen. Dette er vanskelig å få tatt bilder av uten stereografi eller noe tilsvarende, men veldig lett å se på bildet når du har laga det og står der med dine forhåpentligvis to sunne øyne. | ||
Nåværende revisjon fra 8. okt. 2022 kl. 16:43
Artikkelen er i skrivende stund å regne som en kladd, men inneholder nok både lærerike ting og interessante feil, begge nyttige for videre utforskning. Royk (diskusjon) 8. okt. 2022 kl. 12:56 (CEST)
Innhold
Introduksjon
Under beskrives litt prøving og feiling og ting som ble ganske bra ved forsøk på å gravere på bjørkefinér på rød laser.
Valg av materiale
Jeg har tidligere brent på 4mm poppelfinér og 4mm bjørkefinér og kjøpte nå noe 3mm bjørkefinér siden den var litt billigere enn 4mm og jeg regna med at de to i bjørk skulle være omtrent jevnverdige å gravere på, siden det var samma greia, bare litt forskjellig tykkelse. Det var ikke en klok antagelse og jeg vil varmt anbefale å sjøl prøve deg fram på det du velger å bruke. Mine tester viste at 3mm bjørkefinér trengte høyere eksponering (høyere effekt eller lavere hastighet) enn tilsvarende 4mm-finér. og at 3mm er gulere i tonen og gir lavere dynamisk område enn med 4mm-finér. Hva som er grunnen til denne, blir bare gjetninger, så det gidder jeg ikke her. Poppel ble ikke testa ut i denne sammenhengen, siden det må kjøpes i helplate og jeg hadde ikke tid og ork til å skjære opp. Tidligere erfaringer har imidlertid vært at det gir omtrent det samme eller litt lavere toneomfang enn hva jeg fikk av 3mm bjørk.
Forarbeid av bildene
Ubehandla Bjørn Tore
Bjørn Tore i svarthvitt
Bjørn Tore svidd v1
Bjørn Tore svidd v2
Bjørn Tore svidd v3
PS: Jeg fant ikke fonten jeg brukte til å lasre ut i går - det bildet ligger på bitraf - så hvis en oppmerksom leser la merke til feilen, gratulerer ;)
Jeg begynte med et bilde jeg tok samme kveld for å ha noe å leke med. Jeg vil anbefale å åpne det i photoshop, gimp eller hva du nå er glad i og har råd til å bruke og beskjære bildet og eventuelt legge på tekst eller tilsvarende der. Gå gjerne til fargeinnstillinger og redusér fargemetning (colour saturation) til 0% for å få bildet i svarthvitt. Ikke gjør så mye mer herfra - pass på at det er nok av gråtoner igjen. Mange av dem vil vi nok redusere seinere, men da i LightBurn.
Ved gravering av bilder, husk å teste gravering på vertikalt og horisontalt med/mot veden. Hva som passer for ditt prosjekt, er opp til deg, men det er ganske markante forskjeller vi snakker om her. Hvordan det blir å legge brenninga diagonalt mot veden, aner jeg ikke, men er nok verdt et forsøk.
Diverse youtube-videoer har vist at ved å sette inn treverket med ei saltoppløsning, så kan man få høyere kontrast. @Limnoan trylla fram ei lita flaske med 1:10-oppløsning av boraks og vann og jeg trylla fram mi egen tilsvarende løsning av natriumbikarbonat og vann, også 1:10. Sistnevnte stoff er også kalt natron og boksen står ved saltet på kjøkkenet i tilfelle noen får julebakstiveren over seg eller lage mer til laserbruk. Min konklusjon er at begge virker ved å endre brennpunkt til noe lavere (hvor mye? aner ikke!) og at når det brennes, blir det kølsvart. Dette gir en markant økning i kontrasten, men tar også med seg det du ellers ville hatt i grå- eller bruntoner. Tidligere ble dette kalt litografisk trykk og man hadde egne filmtyper for dette (lith-film), typisk for avfotografering av dokumenter eller for effektens skyld (ble vel brukt endel i søtti- og åttitallets rockefoto og sånt). I dag gjøres dette digitalt. Og igjen, det er gråtonene mesteparten av informasjonen ligger, så skal du ha med noe i mellomlandet, må du i tilfelle bruke en annen rasterteknikk enn den jeg valgte her. Mer om dette i konklusjonen.
Jeg brukte disse løsningene med en liten svamp for å påføre noen finérbiter jeg på forhånd hadde skåret av til test og venta en liten time til det tørka. Tørketida for bikarbonatløsninga var vesentlig lenger enn den til boraksen, men det kan være jeg ikke fikk løst opp bikarbonatet helt. Vi fikk vel inn en magnetblander på biolabben i dag (2022-10-08), så det blir nok vei i vellinga neste gang.
Midlertidig konklusjon om saltoppløsning
Etter hva jeg kan se, vil saltoppløsning og da primært den fra boraks, hjelpe til å gi en kontrast og en svarthet i brenninga du ellers bare kan drømme om. Du vil imidlertid ikke få noen gråskala å ta av - det blir svart eller trehvitt. Her vil det nok være på sin plass å si at jeg kun testa Jarvis-metoden for å klargjøre bildet til lasring på tre. Andre metoder som halftone eller newsprint kan nok bli bedre, men det har jeg ikke testa her.
Ved gravering uten saltoppløsning, vil det både skje endringer i farge og i fysisk høyde. Jo mer som brennes bort, jo mørkere blir det, men samtidig forsvinner mer av treverket. Dette gjør at i eksempelbildene over, framstår "bt" i rundt 1mm over den mørke bakgrunnen. Dette er vanskelig å få tatt bilder av uten stereografi eller noe tilsvarende, men veldig lett å se på bildet når du har laga det og står der med dine forhåpentligvis to sunne øyne.
